* Guatemala er et lite land i mellom-Amerika. (Les mer på Wikipedia.) 60 prosent av innbyggerne er mayaindianere som for det meste bor oppe i høylandet. De går i sine tradisjonelle drakter, har ofte jordhus og lever i pakt med naturen. Mange er analfabeter. Maten sin dyrker de ofte selv på en jordlapp og stort sett spiser de maislomper og brune bønner fra egen avling. 60 prosent lever under fattigdomsgrensen. Derfor lider de ofte av mangelsykdommer på grunn av ensidig kost. Når man ser disse vakre menneskene som smiler til deg overalt skulle man aldri tro at de har det så vanskelig, men smilet er der og uten det ville de aldri ha overlevd.

* Høylandet er vakkert med høysletter og vulkantopper og som turist føler man seg overveldet av den vakre naturen og vennlige menneskene som man møter. I landsbyen San Andres Semetabaj gir lokalbefolkningen deg en følelse av at du er velkommen og betydningsfull. San Andres har ca 3000 innbyggere, vesentlig mayaindianere og de fleste er fattige. Det er et lite sentrum med noen små butikker og spisesteder og en lite park med vakre blomster. Hver tirsdag er det markedsdag her og man kan gjøre sitt storinnkjøp med frukt og grønnsaker for en ukes bruk. Grupper som kommer hit besøker brannstasjonen, helsestasjonen, skolen om den er åpen, gravplassen og Barnehjemmet Smileby som ble bygget og åpnet i 2006. Barnehjemmet drives av midler fra faddere i Norge. ( Les mer på www.casahogarfeliz.no ).

* I Panajachel som ligger 9 km fra San Andes Semetabaj, ved foten av Atitlansjøen (Lago Atitlan), er det et lite turistsentrum med salg av varer for enhver smak. Her finnes også mange banker som tar visa-kort, det er internett, brukskunst, gallerier, museer, språkskoler, badestrand, restauranter og mye, mye mer. Her er mye vakkert å få kjøpt til en billig penge, og vi som kommer fra et rikt land må huske på at vi ikke pruter prisene altfor langt ned. For oss er det billig uansett og vi vet at mange ofte selger varene uten fortjeneste fordi de ikke har til mat den dagen. Det ligger mange arbeidstimer bak hvert eneste produkt og de fortjener å få betalt for det arbeidet de legger i produksjonen av varen. Mange lever fra dag til dag og har små muligheter til å planlegge morgendagen. Her ligger også en båthavn som tilbyr båtturer til de forskjellige landsbyene rundt Atitlansjøen. Grupper som kommer hit har alltid en båttur på programmet.

* Santiago Atitlan ligger inne i en hesteskoformet bukt omgitt av tre store vulkantopper. Det er den største av landsbyene ved Atitlansjøen. Byen ble grunnlagt i 1250 e.Kr., befolkningen er Maya-tzùtujil indianere. De tradisjonelle draktene som brukes i Santiago er berømte i hele Guatemala. De er brodert med vakre fugler og blomster som finnes i omgivelsene i Santiago.
Der dyrker de en gud som kalles Maximon. Det er mange turister som tar en tur innom for å se han. Maximon er en viktig del av kulturen i Santiago Atitlan. Den katolske kirken deres er også spesiell, en blanding av mayareligion og katolisisme. Ved bredden av innsjøen står kvinner i sine vakre drakter uti vannet og vasker klær. Langs gaten ligger mange salgsboder som selger kunsthåndverk og mye mer. Her er også fargerike malerier fra lokale kunstnere i Santiago Atitlan.

* San Juan la Laguna er en liten men vakker landsby ved kanten av Atitlansjøen og nabo til San Pedro. Her er det stille og fredelig og her besøker vi et kooperativ for kvinner som lager sine produkter av egenprodusert, plantefarget bomull. Her er det syttifem kvinner som sitter og lager sine vevnader hjemme og leverer til kooperativet som selger varen videre. Lederen for organisasjonen har fått en hederspris av presidenten for sitt arbeid med å videreføre tradisjonen med plantefarging slik det ble gjort tidligere. Når vi kommer som gruppe demonstrerer de for oss for å vise hvordan de arbeider, og forklarer slik at vi skal få et innblikk i hvilken prosess det er å lage et stykke vevnad fra San Juan. De lager også mat til oss slik at vi kan få smake den maten som er en del av deres tradisjon.

* Solola ligger oppe i høyfjellet på 2.100 meter over havet. Her bor vesentlig kaqchikel-indianere og her går menn og kvinner i sine tradisjonelle drakter.

* Santa Catarina Palopó ligger ved kanten av Atitlansjøen. Vi kjører dit med minibuss og turen tar ca.15 minutter fra Panajachel. På veien er det storslagen utsikt over innsjøen og vulkantoppene på den andre siden. Landsbyen er liten og overalt er det kvinner med sine vakre guipiler( bluser) som går i fargene grønt og blått. De sitter på gaten og vever og viser hvordan de møysommelig lager sine vakre produkter for salg. Det er mye arbeid som ligger bak disse vevnadene. Hvis vi er en gruppe på besøk, er det også mulig å få en lokal guide til å vise oss rundt i bakrom og gater som turister ellers aldri kommer til, og da får vi et helt nytt perspektiv på hvordan lokalfolkningen lever.

* San Antonio Palopó ligger 3 km fra Santa Catarina, helt nede ved innsjøen. Denne landsbyen er preget av vevstoler. I nesten alle hus har de en vev og i nesten alle hus veves det for salg, enten til vevkooperativ som eksporterer produktene, eller de leverer videre for salg til turistene. Det dyrkes mye løk i denne ladsbyen og nede ved vannet kan man ofte se en rekke indianerkvinner vaske løken og bunte dem sammen, klar for salg. Det lages også mye keramikk i San Antonio og her kan man få håndlagde knotter til skap, eller kopper og tallerkener.

* Chichicastenango ligger nord-vest for Guatemala City, og er berømt for sine ukentlige markeder. Det er markedsdager på torsdager og søndager. Her fylles byen med selgere og turister og handelen går livlig! Man kan få kjøpt håndtverk som kjeramikk, utskårne trebokser, samt planter og urter til både matlaging og medinsk bruk. I landsbyen dominerer en religion med blanding av maya og katolisisme. Dette kan tydelig sees utenfor og inne i kirken. Det holdes daglige seremonier på kirketrappa.

* Antigua er den gamle hovedstaden i Guatemala, og er kjent for sine godt bevarte bygninger i spansk barokkstil, og spektakulære kirkeruiner. Byen er ikke stor, man kan gå tvers igjennom på tjue minutter. Alle gatene ligger parallelt og deler byen opp i kvadrater. Antigua står på UNESCOs liste over verneverdige byer og er virkelig verd et besøk. Her er mye å se og oppleve for en turist. Det finnes mange museer, restauranter, butikker, markeder, språkskoler, internettkafeer, konserter og mye mye mer.

* Tikal er virkelig verd et besøk. Den ble grunnlagt ca 900 år f.Kr. og nådde sitt høydepunkt mellom 700 og 900 år e.Kr. Her er de finest restaurerte mayaruinene i hele Amerika. Her kan man vandre på merkede stiene i skikkelig jungel. Aper og papegøyer oppe i trærne lever side om side med turistene som vandrer omkring på bakken. Det anbefales å betale en guide som blir med på vandreturen, da får man et større utbytte av besøket.